Brann i massivtre: Dette viste Splitkons fullskala branntester

Temperaturen under taket passerte 1000 grader. Alt inne i rommet brant. Likevel kunne du legge hånden på veggen i rommet ved siden av og knapt kjenne at den var varm. I september 2024 gjennomførte Splitkon tre fullskala branntester i massivtre, og resultatene gir oss ny kunnskap om hvordan vi bygger trygge bygg i tre.

Kort oppsummert: Splitkon gjennomførte i september 2024 tre fullskala branntester i massivtre (krysslimt tre, også kalt KLT eller CLT). Massivtreet hindret at brannen spredte seg til rommene ved siden av og over, i tester på både 30 og 60 minutter. Treet brant inn med 0,6–0,7 millimeter i minuttet. Elementer med MUF-lim holdt lagene sammen, mens elementer med PU-lim mistet ytterste lag. Gips ga best beskyttelse av overflatene. Testene var ikke standardiserte, men gir nyttige indikasjoner.

Hvorfor brenne et bygg med vilje?

Brann er et av de første spørsmålene som dukker opp når noen vurderer tre i større bygg. Beregninger og tabeller gir gode svar, men vi ville se det med egne øyne.

Sammen med Hallingdal brannvesen, Høgskulen på Vestlandet, Sweco, Fokus Rådgivning, Motek, Firesafe og Dynea tente vi på tre rom bygget i massivtre. Testene ble gjennomført på brannvesenets øvingsområde på Torpomoen i Hallingdal.

Testbygget hadde tre rom: to side om side og ett oppå. Hvert rom fikk omtrent like mye brennbart materiale som i en vanlig bolig, og døren sto åpen, slik at brannen fikk god tilgang på luft. De to første testene varte i 30 minutter, som er et vanlig krav for lave bygg som boliger og barnehager. Den siste varte i 60 minutter, et nivå som er relevant for høyere bygg.

Vi ga rommene ulike overflater for å se hva som faktisk gjør en forskjell:

• Rom 1: Tak og tre vegger kledd med gips
• Rom 2: Tak og tre vegger malt med brannhemmende maling
• Rom 3: Bare ubehandlet massivtre

Hva viste branntestene? Fem ting vi tar med oss

1. Massivtreet holdt brannen der den var

I alle tre testene holdt massivtre-elementene stand. Brannen spredte seg ikke til rommene ved siden av eller over. Selv etter en time med full brann var elementene bare skadet i ytterste lag på brannsiden.

2. Hvor fort brenner massivtre? Sakte og forutsigbart

Når massivtre brenner, dannes et lag med kull på overflaten. Kullaget isolerer og beskytter treet innenfor. Vi målte en innbrenning på 0,6–0,7 millimeter per minutt, som er i tråd med det RISE Fire Research beskriver i litteraturstudien «Brannsikkerhet ved bruk av krysslaminert massivtre i bygninger» (2019). Det betyr i underkant av to centimeter på en halvtime. Målere plassert 2–4 centimeter inn i treet viste nesten ingen temperaturøkning de første 20 minuttene.

3. MUF-lim eller PU-lim: limet gjør en stor forskjell

Vi testet to typer lim side om side. I elementer med PU-lim (polyuretan) løsnet ytterste lag og falt av, slik at nytt, uforkullet tre ble utsatt for flammene. I elementer med MUF-lim (melamin-urea-formaldehyd, en limtype som tåler høy varme) holdt lagene sammen, og kullaget fortsatte å beskytte treet bak. Dette er viktig for at bærende konstruksjoner skal beholde styrken sin under brann. Splitkon bruker MUF-lim i massivtreet vi produserer.

4. Gips beskyttet bedre enn brannmaling

Rommet med gipsplater hadde tydelig lavere temperatur enn de andre. Brannmalingen forsinket antennelsen av treet med noen minutter. Deretter oppførte treverket seg som ubehandlet tre.

5. Møblene bestemmer starten

I startfasen var det møblene og løsøret, ikke veggene, som styrte brannen. Hvor brannen starter og hva den får tak i, betydde mer for de første minuttene enn hva slags overflate veggene hadde.

Kommentar fra teknisk sjef

Testene bekreftet mye av det vi forventet, men det er noe helt annet å se hvordan konstruksjonen faktisk oppfører seg i en fullskala brann.

Massivtreet beholdt integriteten, og forkullingen utviklet seg rolig og forutsigbart. Samtidig fikk vi tydelig demonstrert hvor viktige detaljene er – blant annet valg av lim, tetting av skjøter og riktig beskyttelse rundt åpninger og utsatte flater.

Det er nettopp denne typen erfaring vi tar med oss videre i prosjekteringen.

Robert Röhlig, teknisk sjef i Splitkon

Brannvesenet flyttet inn etterpå

Etter at testene var ferdige, var bygget så lite skadet at Hallingdal brannvesen fjernet det forkullede treverket og pusset opp rommene. Nå bruker de bygget til egne øvelser.

Det vi fortsatt tar på alvor: fasade, vinduer og skjøter

Vi vil være ærlige om hva testene viste, også det som ikke er like enkelt å løfte frem.

Flammene som slo ut av vinduene var kraftige. Når massivtre er involvert i en brann, blir det mer brennbart materiale tilgjengelig. Derfor må vi være ekstra oppmerksomme på brannspredning via fasade, vinduer og døråpninger. Vi så også at skjøter mellom elementer bør forsegles godt, fordi små glipper kan bli større over tid.

Testene fulgte ikke et standardisert testoppsett, og de erstatter ikke formell dokumentasjon. De gir oss likevel verdifulle indikasjoner, støtter opp under annen forskning og er et godt utgangspunkt for nye tester.

Gjelder dette også skoler, kontorbygg og landbruksbygg?

Testene var bygget opp som boligbranner, men lærdommene er relevante for alle typer bygg vi leverer. Enten det er boliger, skoler, kontorbygg, næringsbygg eller driftsbygninger i landbruket, handler brannsikkerhet om de samme grunnprinsippene: gode brannskiller, forutsigbar innbrenning, riktig lim og riktig beskyttelse der det trengs.

Det er stor etterspørsel etter synlig tre i bygg der mange mennesker oppholder seg, som skoler, omsorgsboliger og hoteller. Kravene til overflater i slike bygg er strenge, og det er de av gode grunner. Jo mer kunnskap vi har om hvordan treet oppfører seg i en brann, jo bedre kan vi finne løsninger som både er trygge og lar treet være synlig.

Slik jobber vi videre

Som Norges eneste produsent av krysslimt tre har vi både fabrikken og fagmiljøet under samme tak. Vi prosjekterer, produserer og monterer, og det vi lærer i tester som denne går rett inn i løsningene vi leverer. Vi vil fortsette å teste, dele det vi finner med bransjen, og samarbeide med brannrådgivere, forskere og brannvesen om å gjøre trebygg enda tryggere.

Vil du vite mer om brannsikkerhet i massivtre for ditt prosjekt? Ta kontakt med oss, så tar vi en prat.

Ofte stilte spørsmål om brann i massivtre

Er massivtre brannsikkert?

Massivtre brenner, men det brenner sakte og forutsigbart. I Splitkons fullskala branntester hindret massivtre-elementene at brannen spredte seg til rommene ved siden av og over, i tester på både 30 og 60 minutter. Hvor brannsikkert et massivtrebygg blir, avhenger likevel av helheten: riktig lim, godt forseglede skjøter og riktig beskyttelse rundt vinduer, dører og utsatte flater.

Hvor fort brenner massivtre?

I Splitkons branntester brant treet inn med 0,6–0,7 millimeter i minuttet i snitt. Det tilsvarer i underkant av to centimeter på en halvtime. Kullaget som dannes på overflaten, isolerer og beskytter treet innenfor.

Hvorfor betyr limet noe når massivtre brenner?

I testene holdt elementer med MUF-lim lagene sammen, slik at kullaget fortsatte å beskytte treet bak. Med PU-lim løsnet ytterste lag og falt av, og nytt tre ble utsatt for flammene. Det er viktig for at bærende konstruksjoner skal beholde styrken sin under brann. Splitkon bruker MUF-lim i massivtreet som produseres på Åmot.

Må massivtre kles med gips?

Det avhenger av bygget og hvilke krav som gjelder for overflatene. I testene ga gips tydelig best beskyttelse, mens brannhemmende maling bare forsinket antennelsen med 1–3 minutter. I bygg som omsorgsboliger, sykehjem og hoteller stiller veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17) strenge krav til overflatene. En brannrådgiver vurderer hva som trengs i hvert enkelt prosjekt.

Faktaboks:

Parameter	Verdi
Sted og tid	Torpomoen øvingsområde, Hallingdal · 5.–6. september 2024
Testobjekt	Tidligere lydtestbygg i massivtre · 3 rom (to i plan, ett over) · 2-lags isolerglass i hver branncelle
Antall tester	3 branntester — én per rom, med nedkjøling mellom hver
Testtid	30 min (rom 1 og 2) · 60 min (rom 3)
Referansekrav	30 min ≈ REI 30 (brannklasse 1) · 60 min relevant for brannklasse 2
Brannenergi	≈ 550 MJ/m² gulvareal — representativt for en liten leilighet · trekrybbe (≈ 300 kg tre) som brensel
Tennkilde	Trelekter stablet 3×10 + kar med 2 liter sprit — likt i alle tre testene
Overtenning	Kom etter ca. 7–9 minutter
Vindusbrudd	Etter ca. 17 min (rom 1), 7–8 min (rom 2) og 8 min (rom 3)
Temperatur under tak	≈ 1100 °C i rom 1 og 2 (stabilisert etter 30 min) · ≈ 700 °C i rom 3 (lavere rom, mindre luft) · over 1000 °C målt ved slokking
Innbrenning (forkulling)	0,6–0,7 mm/min i snitt — som forventet fra litteraturen
Kald side	Knapt eller ikke merkbar temperaturøkning — hånden kunne legges på elementet
Temperatur inn i treet	Knapt målbar økning 20–40 mm inn de første 20 min (unntak: 20 mm i tak, rom 2)
Overflater testet	Rom 1: 13 mm gips · Rom 2: brannhemmende maling (B-s1,d0) på brannimpregnert tre · Rom 3: ubehandlet
Effekt av gips	Nådde 600 °C ca. 2 min senere enn de andre rommene
Effekt av brannmaling	Forsinket antennelse 1–3 min, deretter som ubehandlet tre
Lim	MUF-lim: alle sjikt holdt, kullag beskyttet treet bak · PU-lim: delaminering, ytterste sjikt falt av
Brennbar isolasjon på tak	EPS over elementskjøt i tak (rom 1) ble ikke involvert i brannen
Tremateriale ved teststart	Målt 14–17 % fuktighet (normalt 6–10 % etter en tids beboelse)
Partnere	Hallingdal brannvesen · Høgskulen på Vestlandet · Sweco · Fokus Rådgivning · Motek · Firesafe · Dynea

Kilde: Fullskala branntest, Splitkon massivtre, sept. 2024 (BRANN 2024-059). Testene fulgte ikke et standardisert testoppsett og kan ikke brukes som formell dokumentasjon av løsninger.